Ifølge uutilsynet finnes det 636.000 mennesker i Norge mellom 15 og 66 år som har nedsatt funksjonsevne, og 850.000 innbyggere er 67 år eller eldre. 70 % mellom 75 og 79 år bruker internett daglig.

Hverdagen vår blir mer og mer digital, og konsekvensen for de som ikke kan bruke de digitale løsningene er utenforskap. Vi forventer at rullestolbrukere, svaksynte og hørselshemmede skal få hjelp på linje med andre om de besøker et offentlig kontor. På samme måte skal digitale offentlige tjenester være tilrettelagt for mangfold. Statistikk fra uutilsynet viser at svært mange med nedsatt funksjonsevne har vansker med å bruke digitale tjenester. Det må vi gjøre noe med, ikke sant?

For hørselshemmede er tekst på videoer en nødvendighet. -Men det er også en fordel for noen som ser en video et sted hvor det er upraktisk å ha på lyd, og teksten kan gjøre innholdet langt mer synlig i Google.

• Mulig å oppfatte: alt innhold skal være mulig å få med seg
  
• Mulig å betjene: det skal være mulig å navigere på nettsiden
• Forståelig: det skal være mulig å forstå informasjon på nettsiden og utføre oppgavene man kom for å løse.
• Robust: nettsidene må være kompatible med vanlige nettlesere, og med dagens og morgendagens hjelpemiddelteknologi

De vanligste feilene som gjøres er for svak kontrast mellom ulikt innhold, for liten skrift, manglende teksting på videoer eller annet medieinnhold, manglende kompabilitet mellom nettsiden og hjelpemidler, og at elementer på nettsiden ikke er kodet riktig.

Fra 1. februar har alle organisasjoner som er finansiert av det offentlige krav om å føkge EUs webdirektiv, WAD. Dette innebærer å lage en erklæring hvor man gjør rede for om eget nettsted fungerer i henhold til WCAG 2.1-standarden. Det kreves at man skal oppfylle minst 47 av 78 kriterier.

For øvrige nettsider er det wcac 2.0 som gjelder.

• Strukturer koden korrekt: Når nettsiden programmeres er det viktig at ulikt innhold beskrives og struktureres korrekt. Overskrifter må defineres som overskrifter, bilder må ha mulighet til alternativ tekst, og knapper og andre elementer må få beskrivelse. Husk at du som er webredaktør også må bruke predefinerte stiler riktig. Pass på å skrive inn alternativ tekst for bilder, slik at beskrivelsen kan leses opp, og pass på at du bruker definert overskrift i stedet for å f.eks. velge en større skrifttype og bold.
• Lenker med gode tekster: Vi har lett for å lage lenketekster som "Les mer". Det er en fordel både for leseskjermer og for søkbarhet i Google om man lager mer informative lenker, som "Les mer om universell utforming her."
• Unngå bilder med tekst: I stedet for bildebanner med tekst bør man skille elementene der det er mulig, og tekst alle videoer. Alltid.
• Bruk klart språk. Vurder hvem som skal lese det du skriver, og pass på at du bruker ord og uttrykk som er forståelige for leser.
• Pass på at det er god kontrast mellom tekst og bakgrunn.
• Dokumenter bør også utformes universelt. Dette kan gjøres ved å benytte lesbare lenker, stilbaserte overskrifter og alternativ tekst på bilder. Både Word og Excel har egen funksjon for "tilgjengelighetskontroll".
• Bruk tilgjengelige målingsverktøy: Det finnes en rekke tilgjengelige verktøy som kan måle ulike deler av ei nettside.

Det aller viktigste tipset er å bruke tid på å sette deg inn i hva Universell Utforming er, og å sette det på dagsorden når du skal jobbe med egne nettsider.

Tilsynet for universell utforming av ikt har en rekke gode e-læringskurs og veiledningsinformasjon. Her kan du lese mer om universell utforming hos uutilsynet.

Snakk med oss om universell utforming! Sammen skaper vi løsninger som er tilgjengelige for alle.